Innspill til ny stortingsmelding om reiseliv

Skjermbilde 2015-10-30 15.12.48Reiseliv er en av verdens raskeste voksende næringer. Ny stortingsmelding vil styre innretningen på statens satsning på reiseliv det neste tiåret, minst. Tenkes det stort nok? Tenkes det annerledes nok? Er alle deler av næringen nok på banen for å si fra om hva de mener må prioriteres?

Vi har forsøkt å se på hvilke konkrete områder som vi mener er viktige både i Innovasjon Norge sitt fremtidige arbeid, og i reiselivsmeldingen.

Her er våre oversendte innspill:

Markedsføring og salg

  1. Reiselivsmarkedsføring bør beholdes i Innovasjon Norge. Ambisjonsnivået i forhold til reiselivsutvikling må samtidig heves.
  2. Merkevarebygge Norge, med reiseliv som en svært sentral del. Tenke stort nok, og jobbe på tvers av sektorer.
  3. Midler til markedsarbeid økes, samtidig som det målrettes mer mot riktige og viktige kundegrupper, og med sterkt fokus på nye (digitale) kanaler. Legge til rette for at andre næringer kan være med å merkevarebygge og selge inn Norge som reisemål, både i forhold til ferie- og fritidstrafikk og kurs/konferanse/kongress/arrangement/ event.
  4. Samspillet mellom Innovasjon Norge reiseliv, landsdelsselskapene og de regionale destinasjonsselskapene bør optimaliseres, med en klar rollefordeling og fokus på at prosessene som skjer på tvers av de ulike nivåene optimaliseres for maksimal arbeids- og  kostnadseffektivitet.
  5. Sikre en mer robust finansiering av de store reisemålsselskapene. Hva skjer når kommunene, som i stor grad er en avgjørende bidragsyter, må prioritere lovpålagte oppgaver framfor utvikling bla. innen turisme. Kan fylkeskommunene gis midler og stimuleres til å gå inn på eiersiden. Sette minstekrav til størrelse. Man kan gjennom det også presse fram endring mot større og mer profesjonelle reisemålsselskap.
  6. Gratispassasjerproblematikken hos næringen. Sette krav til selskap som ønsker tilgang til offentlige reiselivsmidler om at de må være en del av fellesskapet på regions- eller landsdelsnivå for å få tilskudd.
  7. Etablere nasjonale IKT plattform for deling av kunnskap om kundene (f.eks. turoperatører) mellom og innen de tre nivåene – Innovasjon Norge,  landsdelsselskaper og regionale destinasjonsselskaper. Slik det er i dag har alle hver sin database, og oppdaterer hver for seg. Bør samordnes for bedre effektivitet, lavere kostnader og mer effektfull markedsbearbeiding.
  8. Stimulere til en omfattende digital satsning. Modernisere reiselivet. Nasjonal strategi og nasjonale virkemidler rettet mot dette. Norge har alle forutsetninger for å bli verdensledende på dette.

Produktutvikling

  1. Gjøre det enklere å benytte seg av offentlige transportmidler som turist i Norge
  2. Anbudsrunde bør ta høyde for fylkesgrenseoverskridende ruter, og bli bedre på korrespondanse
  3. Ruteopplysning, flere språk, mer brukervennlig, f.eks. nummerere stoppesteder i kombinasjon med lokal stedsnavn.
  4. Språkkrav på alle tiltak, ulike former for skilting. Universell utforming bør også være en ambisjon når det gjelder fremmedspråk, både for innbyggere og tilreisende.
  5. En mer reiselivsvennlig håndtering av regelverk for skilting langs våre veier. Statens vegvesen.
  6. Kapitalisere i enda større grad på de investeringene som er gjort i Nasjonale turistveier. Koble de sammen, lage flere nasjonale fyrtårnsruter der de knyttes sammen, og der aktiviteter knyttes inn. Eksempel: Wild Atlantic Way i Irland, Romantische Strasse i Tyskland.
  7. Gjøre det interessant for leiebilselskapene å fokusere mer på ferie- og fritidsmarkedet. Avgifter lempes, incentiver. Konkurransedyktige priser. Elbil og hybrid, miljøvennlig fokus!!
  8. Opprettholde satsningen på NCE Tourism. Vi må jobbe videre for å bli verdensledende på tematurisme. Samtidig, temabaserte aktivitetsbedrifter trenger støtteordninger for å øke tilgjengeligheten og sikre at de utvikler seg kommersielt. Norsk reiseliv er helt avhengig av at disse bedriftene overlever og har en god volum- og lønnsomhetsutvikling.
  9. Tiltak som muliggjør lengre åpningstider på museer, turistruter og andre sesongåpne turistattraksjoner. Alt for mange åpner i juni og lukker i august, og det er en del av utfordringen i forhold til å skape helårsturisme.
  10. Fellesgodefinansiering, utredede modell for dette. Viser her til kommunenes anstrengte økonomiske situasjon, og at norsk reiseliv kan svekkes på produktsiden gjennom at dugnadsordninger og kommunale virkemidler reduseres som en konsekvens av dette. Norge vil gjennom det risikere å svekkes som reisemål.

Reisemålsutvikling

  1. Samordne virkemidlene som går til reiselivsrettede utviklingstiltak bedre. Landbruksmidler, miljømidler, kulturmidler, bærekraft, miljø etc.
  2. Virkemiddelvilkår og rapportering knyttes sterkere til effekt av virkemidlene, med forenkling av prosesser  og mer fokus på erfaringsoverføring nasjonalt
  3. Innrette virkemidler til å stimulere til å skape vekst i skulder og lavsesong.
  4. Arrangementsutvikling viktig for helårsdrift i både store byer, små byer og distrikt. Stimuleringstiltak og kompetanseheving.
  5. Stimulere til tettere samarbeid mellom reiselivssektoren og kultursektoren. Viktig å utnytte hverandre, særlig utenfor de store byene, for å vise norsk kultur, og øke importen av publikum til kultursektoren.
  6. Morgendagens turistinformasjon, hvordan skal vi ta imot gjestene våre i fremtiden? Samordnet strategi for hele landet. Definere kommunenes ansvar, også for finansiering, eller finne alternative finansieringsmodeller hvis vurderingen er at kommunene ikke vil prioritere dette. Det som skjer nå er at turistinformasjoner legges ned flere steder i landet, uten at noen alternativt opplegg blir vurdert eller utviklet. Gjøre overgangen fra fysisk til en mer salgsrettet, selvbetjent og digital turistinformasjon i en nasjonal kontekst
  7. Kompetanseløft og sertifiseringsløft. Arbeide for kvalitetsordninger og –heving. Internasjonalisering, med større fokus på å legge til rette for at  internasjonale turister skal oppleve Norge på en bedre måte, ikke minst i praksis når de er her. Det er alt for komplisert å være turist i Norge i dag.
  8. Bedre statistikk- og målemetoder. Effektmåling må bl.a. forbedres, der det er mulig å ta ut data på den type reiselivsomsetning som ikke påvirkes av markedsarbeidet, f.eks. ren yrkestrafikk. Etablere nasjonal standard for måling og metodikk for ringvirkningsmåling. Samordne og standardisere, unngå unødig ressursbruk.
  9. Adressere utfordringen med at det er for dyrt eller lite tilgjengelig å bruke digitale hjelpemidler når man er på ferie i Norge. Roamingkostnadene må ned for besøkende, samtidig som man vurderer gratis wifi i større utstrekning enn i dag.
  10. Oppmykning av reglene knyttet til bærekraftig bruk av vernede naturområder. Mer fokus på bruk, ikke ensidig fokus på vern. Forenkle byråkratiet og håndteringen av søknader ifm. bruke helikopter til filmopptak som gir god markedsføringseffekt og muligheter til næringsutvikling i områdene.

Lysbilde28

Foto: Einar Engdal

En kommentar om “Innspill til ny stortingsmelding om reiseliv

Legg til din

  1. Hei, når man skal bygge internasjonale merkevarer så er det ikke realistisk å oppnå dette via en tre nivå struktur. Fokus må være Innovasjon Norge (VisitNorway) som spydspiss, utenom «landsdelsselskapene» som i et internasjonalt perspektiv ikke skaper tilstrekkelig merverdi (…og er for dyrt å merkevarebygge vs. nytten de skaper) – men at kunder/markedene/trafikk derimot sluses direkte til de regionale destinasjonsselskapene som basert på geografisk spredning/lokalisering og innhold gir hver sin respektive «meny for opplevelser og løsningsorientering for hvordan legge opp sitt skreddesydde opphold i TuristNorge».

    Å bygge internasjonale merkevarer er megret krevende, slaget står i dagens verden på de digitale plattformer – å tro at de nytter å bygge kjennskap via en rekke ulike domener (landsdelsselskaper) er overhode ikke realistisk – det vil bremse kraften en fokusert satsning på visitnorway vil oppnå.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑

%d bloggere like this: